Psykologpraksis

  Psykodynamisk og psykoanalytisk terapi

Strever du i livet og kjenner tiden er inne for å snakke med psykolog? Plages du av vanskelige følelser og tanker, vonde minner eller strev i nære forbindelser, kan det være grunn til å ta kontakt. Ingen problemer er for store eller små.

Trygge rammer for å sortere det vanskelige. 

Oppstart av behandling: Vi bruker først noen timer på å bli kjent og sammen finne ut hva som kan være den beste hjelpen for deg videre. Om det kjennes riktig at du skal gå i behandling hos meg, tilbyr jeg dynamisk og psykoanalytisk orientert terapi. 

(I tillegg til voksenterapi tilbyr jeg terapi for ungdom, parterapi, foreldreveiledning og barneterapi, se under "Behandling". Veiledning av leger og psykologer, se under "Veiledning")

Om psykodynamisk psykoterapi 

Grunnlaget for psykodynamisk og psykoanalytisk orientert psykoterapi er psykoanalysens teori om menneskets utvikling og fungering. En sentral antagelse er at store deler av vår psykiske fungering foregår skjult for bevisstheten, og da noen ganger på måter som kan være til hinder for livsutfoldelsen. 

Psykodynamisk psykoterapi kan være et kort, fokusert forløp på få måneder, kanskje med bakgrunn i en plutselig oppstått hendelse. Det kan også være snakk om et lengere forløp fra et halvt til flere års varighet. Varigheten avhenger av hvilke vanskeligheter den enkelte kommer med, livssituasjon og ønsker og behov for behandling.

I denne terapiformen er den terapeutiske relasjonen sentral. Vi samarbeider om å forsøke å forstå og komme i kontakt med hva som ligger bak symptomer som angst/uro, stressrelaterte vansker, depresjon, tilstander av tomhet/meningsløshet, og vansker i mellommenneskelige forbindelser. 

I psykoterapi av kortere varighet er det vanlig med ukentlige samtaler. I noen tilfeller kan det være snakk om å gå over et lengre tidsrom.

I en lengere og intensiv psykoanalytisk orientert terapi, vil en kunne møtes oftere til faste tidspunkt, og arbeide med fastlåste relasjonsmønstre gjennom å intensivere den terapeutiske relasjonen. 

Metoden som benyttes innebærer å oppfordre pasienten til å forsøke å uttrykke seg så fritt som mulig om det han/hun har på hjertet. Terapeuten lytter åpent og oppmerksomt, er tilstede på en avventende måte, og forsøker å hjelpe med å forstå hva som kommuniseres, på flere nivåer. 

Behandlingen har faste og forutsigbare rammer, og møtene er som nevnt hyppigere enn ved andre terapiformer (for eks. 2 ganger pr uke). 

Ved å skape et trygt rom, vil ubevisste samspillsformer kunne vekkes til live i rommet og avdekkes i relasjon til terapeuten. En kan komme i kontakt med underliggende og gjentakende reaksjonsmønstre, som står i veien for utvikling. 

Gjennom økt selvforståelse kan følelsesmessige blokkeringer løsne og en oppnår en større grad av frihet til å føle, tenke og handle.

Utgangspunktet for å oppsøke psykoterapi vil ofte være en form for lidelse en ønsker å kvitte seg med. Økt innsikt i egne vansker vil imidlertid kunne vekke en nysgjerrighet og et ønske om å kjenne seg selv bedre. Dette vil kunne gi en økt toleranse for å bære motstridende følelser, og bidra til endring og utvikling. Trangen til å kvitte seg med vanskelige følelser vil kunne føles mindre viktig.

Hovedmålet for behandlingen er å få kontakt med flere deler av seg selv, og er i liten grad fokusert på symptomlette. Underveis i prosessen mildnes gjerne symptomene og avtar i styrke. Endring skjer i et saktere tempo, men på et dypere nivå. Effekten vil kunne være mer varig enn ved en ren symptombehandling.